Problemet er bare at det er så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, hehe, men jeg føler at gjennom å reise under hele oppveksten har jeg allerede opplevd mer enn mange kan drømme om, og jeg er selvfølgelig takknemlig for det.. Men det er noe annet å gjøre det på egenhånd og ta sine egne valg og konsekvenser av det som følger. Jeg kan jo si at 3 måneder i Bali var en utrolig opplevelse jeg vil huske for alltid, rett og slett en drømmeverden. Det var tross alt der jeg bestemte meg for å søke på skole i Australia!
Australia er et kapittel i seg selv som jeg kunne skrevet side opp og side ned om, opplevelsene jeg har her er uendelige og de er med på å forme meg som menneske. Jeg har vel alltid vært selvstendig, men jeg har samtidig vært lat når det kommer til å gjøre ting; både på skolen og hjemme har jeg alltid utsatt ting (som foreldrene mine sikkert er enig i, hehe)! Her står jeg på egne ben, og overrasker stadig meg selv om utfordringer jeg klarer å takle :-) ting jeg ikke kunne sett for meg å komme gjennom for bare noen år tilbake, hvor alt i livet mitt virket mørkere..
Jeg tror absolutt alle har godt av å komme seg ut fra foreldrenes trygge omgivelser og se at man overlever i den virkelige verden, for man lærer så utrolig mye om seg selv. ikke minst om andre kulturer og mennesker også. Det er så klart ikke alle som vil reise, men bare det å ha lyst til å gjøre noe, hva enn det måtte være, tror jeg er bra :-) alle er jo forskjellige og må finne noe som passer for de..
In life you have 3 choices: Give in, Give up, Or give it your all.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar